Malerier.

Malerier er antakelig noe av det eldste innen indiansk kunst, datert tilbake helt til forhistorisk tid. Europeere hørte om skinn/lærmalerier i 1540 da utforskere oppdaget indianere som bodde i (malte) dekorerte tipier og brukte malte bøffelkapper.
Indiansk maling ble tilvirket utifra dyre,- vegetabilsk og mineralsk baserte kilder. Jord maling som det mest vanlige. Ting kunne dateres utifra fargebruken hvorav de aller tidligste innebar kun brunt, rødt, gult, sort, blått, grønt og hvitt. Andre farger indikerte senere bruk.
Dekor og design med "quillwork" på bl.a. bøffelkapper og "shirts" markerte også statusen bæreren/eieren av plaggene hadde (oppnådd) eller tilegnet seg, og fungerte også som visuelt uttrykk for vedkommendes individuelle identitet.

Hver kriger hadde dessuten sin historie over krigsdåder markert på sin kappe som viste hans oppnådde rang gjennom bragder i krig og feider - ofte assosiert med realistiske og naturlige symboler slik som dyr (ofte ass. med deres egenskaper) og krigere. De ble fremstilt enkle, og enkelte ganger med tillegg av geometriske design og ble som regel tillaget av vedkommende selv eller av talentfulle kunstnere. Kappene hadde på en måte en formidlings- og identitets funksjon, og bæremåten/bruken av disse i forbindelse med ulike situasjoner uttrykte på samme måte også flere sider av funksjonene knyttet til disse.

Tipimalerier brukt i denne sammenheng representerte også religiøse og historiske symboler - symboler ofte fått gjennom personlige drømmer og visjoner og med forpliktelser og ritualer knyttet til dette - samt høy respekt.

All kunstnerisk uttrykksform var individuell - og fungerte ved siden av å uttrykke skjønnhet i tilværelsen også visuell kontakt, kommunikasjon og formidling av dype universelle og religiøse budskap.